Buldring er den enkleste måten å begynne å klatre på – ingen tau, ingen partner, ingen kompliserte sikringssystemer. Du trenger i praksis bare et par klatresko og et klatresenter i nærheten. Det er kanskje derfor buldring har eksplodert i popularitet de siste årene, både blant nybegynnere og erfarne klatrere som vil presse seg på korte, intense problemer.
Vi har bulret på sentre over hele landet og ute på ekte stein, og i denne guiden går vi gjennom alt du trenger å vite for å komme i gang: hva buldring egentlig er, hvilket utstyr du trenger, hvordan gradesystemene fungerer, og teknikken som faktisk gjør deg bedre. Skal du buldre ute, er en god crashpad det viktigste sikkerhetsutstyret du eier.
Buldring passer inn i et større friluftsunivers. Liker du bratt terreng, kan du også vurdere via ferrata eller andre vertikale aktiviteter – men buldring er stedet de fleste begynner. La oss starte med det helt grunnleggende.
Hva er buldring?
Buldring er klatring på lave høyder uten tau, vanligvis opptil rundt fire-fem meter. Der tauklatring handler om å klatre lange ruter med sikring fra en partner, handler buldring om korte, vanskelige sekvenser av trekk som kalles «problemer». Et buldreproblem kan være alt fra fire-fem trekk til femten eller flere, men poenget er alltid det samme: løse bevegelsesgåten fra start til topp.
Fordi du ikke bruker tau, er fallhøyden begrenset. Innendørs lander du på tykke madrasser; utendørs legger du en eller flere crashpad-matter under deg. Det gjør buldring til en relativt trygg inngang til klatresporten, samtidig som det er fysisk krevende og teknisk givende.
En annen grunn til at buldring tiltrekker så mange, er hvor lite tid og forberedelse det krever. Du kan dukke opp på et senter etter jobb, klatre i en time og dra hjem igjen uten å ha sjekket vær, partner eller utstyr. Det er også en sport som belønner problemløsning like mye som fysikk – mange beskriver et buldreproblem som en gåte for kroppen, der du må finne den ene riktige rekkefølgen av bevegelser. Den umiddelbare følelsen av å «toppe» et problem du har slitt med, er noe av det mest motiverende i hele klatreverdenen.
Det største skillet går mellom innendørs og utendørs buldring. Innendørs klatrer du på kunstige vegger med fargekodede grep, der hvert problem er satt av en ruteforfatter og merket med en grad. Utendørs klatrer du på ekte stein – ofte løse blokker i skog og fjell – der du selv må lese linjen og finne grepene. De fleste begynner innendørs fordi det er forutsigbart, trygt og sosialt, og tar deretter steget ut på stein når teknikken sitter. Norges Klatreforbund har en god oversikt over klatring og buldring som aktivitet på klatring.no.
Slik kommer du i gang som nybegynner
Det fine med buldring er at terskelen er lav. Slik kommer du i gang:
- Finn et klatresenter. De fleste byer har minst ett innendørs buldresenter. Du trenger ikke booke på forhånd til ditt første besøk – bare møt opp.
- Lei sko første gang. Nesten alle sentre leier ut klatresko, så du slipper å investere før du vet om du liker det.
- Ta en intro-økt. Mange sentre tilbyr et kort introkurs som dekker det grunnleggende: hvordan du leser fargekodene, hvordan du faller trygt, og enkel teknikk. Det er gull verdt.
- Begynn på de letteste problemene. Start på den enkleste fargen og jobb deg oppover. Ikke bli frustrert om du faller – det er en del av sporten.
- Klatre jevnlig. Fremgangen kommer raskt i starten hvis du klatrer to-tre ganger i uka.
Du trenger ingen forkunnskaper, og buldring er en sosial aktivitet der det er lett å spørre andre om tips. Vil du kombinere klatringen med annet friluftsliv, har vi guider til alt fra topptursekk til randonée for dem som vil utforske fjellet hele året.
Utstyr du trenger til buldring
En av de store fordelene med buldring er at utstyrslista er kort. Her er det viktigste:
Klatresko er den eneste investeringen du virkelig trenger til innendørs buldring. Gode sko gir grep på små fotfester og overfører kraft presist. Som nybegynner bør du velge en komfortabel modell med flat lest – aggressive, nedoverbøyde sko er for de mer erfarne. Merker som La Sportiva lager sko i alle nivåer, fra nybegynner til konkurranse.
Kalk og kalkpose (chalkbag). Kalk (magnesiumkarbonat) tørker hendene og gir bedre grep når du svetter. En liten pose festes i beltet eller settes på gulvet. Dette er billig og gjør stor forskjell på vanskelige grep.
Crashpad / buldrematte – kun for utendørs. Skal du buldre på ekte stein, er en crashpad det viktigste sikkerhetsutstyret du eier. Matten legges under problemet og demper fallet. Mange tar med flere matter for å dekke ujevnt underlag.
Bekvemme klær. Du trenger ikke spesialklær til buldring, men bevegelige plagg hjelper. Mange foretrekker klatreklær som tåler slitasje og gir full bevegelsesfrihet.
Et viktig poeng å være ærlig om: til buldring trenger du ikke klatresele. Selen brukes i tauklatring, der du sikres med tau – men i buldring er det nettopp fraværet av tau og sele som definerer sporten. Vurderer du å gå videre til tauklatring senere, blir selen relevant, men til ren buldring kan du la den ligge.
Buldringgrader: Font-skala og V-skala
Grader forteller deg hvor vanskelig et problem er. To systemer dominerer, og du vil møte begge.
Font-skalaen (fransk skala) er mest brukt i Europa og Norge. Den starter rundt 3 og 4 for de letteste problemene og går oppover med tall etterfulgt av bokstav: 5, 6A, 6B, 6C, 7A og så videre, helt opp til 8C+ og 9A i verdenstoppen. Plusstegn (for eksempel 6A+) markerer et hakk vanskeligere enn grunngraden. Navnet kommer fra Fontainebleau utenfor Paris, et av verdens mest kjente buldreområder.
V-skalaen (Hueco-skalaen) kommer fra USA og brukes mye internasjonalt og i klatreapper. Den starter på V0 (eller VB for «basic») og går oppover heltallig: V1, V2, V3 og videre opp til V17 i toppen.
Slik henger de omtrent sammen:
- Font 4 ≈ V0 – nybegynner, store grep
- Font 5 ≈ V1–V2 – fortsatt nybegynnervennlig
- Font 6A ≈ V3 – her begynner det å bli teknisk
- Font 6C ≈ V5 – mellomnivå
- Font 7A ≈ V6–V7 – avansert
- Font 8A ≈ V11 – elite
Vær oppmerksom på at grader er subjektive og varierer mellom sentre og områder. Det som er 6A på ett senter, kan kjennes som 6B på et annet. Bruk gradene som veiledning, ikke som fasit. Det internasjonale klatreforbundet UIAA har egne sammenligningstabeller for de ulike skalaene på uiaa.org.
Teknikk: slik klatrer du bedre
Mange nybegynnere tror buldring handler om armstyrke. Det gjør det ikke – i hvert fall ikke i starten. God teknikk slår rå kraft nesten hver gang. Her er prinsippene som gir raskest fremgang:
Klatre med beina, ikke armene. De sterkeste musklene dine sitter i beina. Press deg oppover med bena og bruk armene mest til balanse og til å holde deg inntil veggen. Nybegynnere som henger i strake armer og drar seg opp, blir fort utslitt.
Hold armene strake når du kan. Bøyde armer forbrenner kraft raskt. Heng i strake armer mellom trekkene og bøy dem bare i selve bevegelsen.
Bruk fotteknikk bevisst. Sett foten presist på fotfestet – ikke klask den på. Bruk ytterkant og innerkant av skoen avhengig av situasjonen, og lær deg å «flagge» (strekke ut det frie benet for balanse).
Hold hoftene inntil veggen. Jo nærmere tyngdepunktet ditt er veggen, jo mindre kraft kreves. Ved sidelengs bevegelser hjelper det å vri hoften inn mot veggen.
Les problemet før du klatrer. Stå et øyeblikk og se på linjen. Hvor er grepene? Hvor kan du hvile? Hvilken hånd skal ta hvilket grep? Erfarne klatrere «leser» et problem i hodet før de legger hendene på.
Tør å hvile. På lengre problemer er det ofte mulig å finne en stilling der du kan riste ut en arm og hente pusten. Å kjenne igjen disse hvileposisjonene sparer mye kraft og lar deg fullføre problemer du ellers ville falt av.
Fremgang i buldring kommer av repetisjon og bevissthet. Film deg selv, klatre med folk som er bedre enn deg, og prøv problemer som ligger litt over ditt nivå. Noe av det mest lærerike du kan gjøre, er å studere hvordan sterke klatrere flytter føttene og holder kroppen rolig – mye av eleganse i klatring handler om å bruke minst mulig energi på hvert trekk. Mange opplever også at de plutselig knekker en bevegelse de har slitt med i ukevis, simpelthen fordi teknikken har modnet i bakgrunnen.
Sikkerhet og fallteknikk
Buldring er tryggere enn tauklatring, men ikke risikofritt – de fleste skadene kommer av dårlige fall. Slik faller du trygt:
Lær å lande riktig. Når du faller, sikt mot å lande på føttene med lett bøyde knær, og rull deretter bakover for å fordele støtet. Ikke ta deg for med strake armer – det er en vanlig årsak til håndleddsbrudd.
Hold deg orientert i fallet. Prøv å se ned mot landingen så du vet hvor du havner. Unngå å lande på rygg eller nakke.
Spotting utendørs. Når du buldrer ute, hjelper en «spotter» deg ved å styre fallet ditt mot matten og beskytte hodet og ryggen din. Spotteren klatrer ikke for deg, men sørger for at du lander trygt.
Plasser matter riktig. Utendørs legger du crashpad-matter slik at de dekker landingssonen og eventuelle steiner under. Pass på sprekker mellom flere matter – de er en vanlig skadefelle.
Ikke klatre over evne uten oppvarming. Skadene øker når musklene er kalde. Varm opp med lette problemer før du går hardt til verks, og hør på kroppen – sener i fingre og albuer trenger tid på å venne seg til belastningen.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på buldring og klatring?
Buldring er klatring på lave høyder uten tau, vanligvis opptil fire-fem meter, der du lander på matter. «Klatring» i vanlig forstand betyr ofte tauklatring, der du klatrer høye ruter sikret med tau og partner. I tauklatring trenger du klatresele og sikringsutstyr; i buldring trenger du det ikke.
Trenger jeg klatresele til buldring?
Nei. Du trenger ingen klatresele til buldring, fordi du ikke bruker tau. Selen er bare nødvendig om du går videre til tauklatring. Til buldring holder det med klatresko og kalk.
Hvor lang tid tar det å bli god til å buldre?
Fremgangen er rask i starten. Klatrer du to-tre ganger i uka, kan de fleste nybegynnere klatre Font 6A (V3) i løpet av noen måneder. Etter det går utviklingen saktere, og teknikk og styrke må bygges over år.
Kan jeg buldre alene?
Ja, innendørs kan du buldre helt alene, siden du lander på matter og ikke trenger en partner som sikrer. Utendørs er det tryggere å være flere, både for spotting og i tilfelle skade. Vil du på tur i fjellet etterpå, har vi tips til topptursekk og turutstyr.
Hva slags sko bør jeg begynne med?
Velg en komfortabel nybegynnermodell med flat eller svakt nedoverbøyd lest. Unngå aggressive konkurransesko i starten – de er smertefulle og unødvendige. Merker som La Sportiva har gode modeller for nybegynnere.
Hvorfor bruker klatrere kalk?
Kalk (magnesiumkarbonat) tørker svette fra hendene og gir bedre friksjon på grepene. Det gjør stor forskjell på vanskelige eller fuktige problemer, og bæres i en liten kalkpose.
Er buldring farlig?
Buldring regnes som relativt trygt sammenlignet med høydeklatring, men fall kan gi skader – særlig på håndledd og ankler. Riktig fallteknikk, oppvarming og gode matter reduserer risikoen betydelig. Du kan lese mer om buldring som sport på Wikipedia.